Jeg fyller snart 25.
Rundt tall...
Skummelt. 1/4 til hundre, halvt 50.
Hvordan skal denne dagen når jeg blir enda ett år eldre forandre hverdagen?
Man spør jo gjerne; "Hvordan føles det?"
"Jo samme som sist" svarer de fleste, og det stemmer jo.
Men hvordan merker man da at man blir eldre? Sånn helt utenom det rent fysiske?
Føler man seg eldre, siden man ikke kan stupe kråke like lett som man gjorde 10 år tidligere?
I mitt tilfelle har jeg merket at jeg blir eldre et år om gangen hver gang jeg står på snowboard.
Der jeg før i tiden kastet meg fryktløs utenfor bratte bakker, og hoppet på store hopp, er jeg nå blitt redusert til å kjøre pent og pyntelig i ikke alt for bratte heng.
Ok, det er kanskje ikke heeelt sant. Men nesten.
Meste av grunnen for dette tror jeg kommer av at man blir mer klar over konsekvensen av hva som kan skje om man faller.
Med påfølgende brukne bein og sykehusopphold. Og det koster penger. Og tid.
Det vil man jo ikke utsette seg unødvendig for...
Jeg trodde også at økonomisk sans var noe som kom med årene. Jeg mener, siden jeg tenker konsekvens når det gjelder Snowboard, burde jeg ikke det når det gjelder penger og økonomi også?
Logisk sett, JO!
Men nei....
Dette er tydeligvis noe som ikke "bare kommer farende"...
Noe jeg derimot kan si jeg har merket en forandring i, er arbeidsmoral, og lysten til å ville jobbe.
I mine yngre dager, la oss si tenårene, var det all fun and no work.
Nå er det nesten omvent.. Nesten...
Man tar seg tid til så mye moro som mulig, men jeg trenger samtidig å jobbe.
Som noen vet, har jeg gått sykmeldt i nesten ett år før jeg nå begynte på TB Amanda. Det var forsåvidt godt å bare slække og ikke jobbe til å begynne med, men etter en måned eller to, så var moroa over...
Jeg følte ikke jeg gjorde noe fornuftig, ga ingenting til samfunnet. Ytet ikke noe.
Kjipt!
Så når jeg endelig kom i 100% jobb igjen, var dette herlig.
25 år har snart gått siden jeg så dagens lys. Jeg har foreløpigt for det meste kost meg her.
Jeg er laaangt fra ferdig, mye å utrette enda. :)
